Eventyret fortsetter...

Dagene går, men tiden flyr. Dette blir vår åttende uke i Kinas nådeløse solstek. Åtte uker høres ikke ut som så mye, men det virker som en evighet siden vi steg av flyet i Beijing, uvitende om hva som egentlig ventet oss i de neste seks månedene. Jeg antar at det er et vanlig fenomen at ens tidsperspektiv snus på hodet når man ser, gjør og opplever så mye forskjellig på så kort tid, spesielt når man er godt vant til en kjent, trygg og ikke minst norsk tilværelse. Kanskje vil tidsfølelsen "normaliseres" mer nå som vi omsider har nådd vår endelige destinasjon og hverdagen gradvis blir mer og mer rutinepreget. Kanskje ikke. Vi får se.

Vi har nå hatt anledning til å utforske gigantbyen Shenzhen litt. Før vi kom hit gjorde vi som vanlig en del "research" for å få et bilde av hvor det var vi skulle. Guidebøkene sa i all enkelhet noe sånt som at det var en "unpleasant place" På internett stod det mye om at Shenzhen var en forvokst fiskelandsby som var full av tyvradder, svindlere og prostituerte. Noen av dem vi snakket med før vi kom hit kunne fortelle at det var en utrivelig by som bar preg av å være veldig forurenset. Not so, I say! Etter våre eskapader rundt omkring Shenzhen har vi ikke sett noe til noe av dette.

Mitt inntrykk av Shenzhen er utelukkende positivt. Byen er stort sett ryddig og oversiktlig, folkene er hyggelige og det er greit å finne fram. Den eneste haken jeg kan nevne er at undergrunnsbanen ikke er ferdig utbygd, hvilket vil si at den ikke går forbi skolen vår. Vi må kjøre buss i en times tid for å komme inn til sentrum. Og akkurat dette med bussing er en liten opplevelse i seg selv. På en buss med 40 seter er det gjerne dobbelt så mange folk. Det betyr at "innholdet" i bussen som oftest er ganske komprimert. Når vi busser og bussen en sjelden gang ikke er stappfull er det ikke uvanlig at en nysgjerrig kineser kommer og vil sitte sammen med deg, for å konversere litt på ustødig engelsk. Men det er bare gøy. Sammenlignet med våre landsmenn er Kineserne fantastisk utadvente. Vi får støtt og stadig høre "You're handsome" eller "You're beautiful"... og det er selvfølgelig morsomt. Hva angår lærerjobben, så høster vi mye ros. Rektor på skolen er veldig fornøyd så langt. Også barna liker oss fremdeles, så noe må vi ha gjort riktig. Jeg håper bare de gode tidene fortsetter.

Men nok prat. Her er den ukentlig dosen med bilder og kommentarer.


1 stk Anneli foran flott fontene. Bildene er tatt utenfor The Window of The world, som ligger i Shenzhen sentrum. The Window of the World er en slags fornøyelsespark som kan by på etterligninger av mange av verdens mest kjente severdigheter, f.eks. pyramidene og eiffeltårnet. Eifeltårnet er bygd i 1:3 skala. Kan tenke meg at det må være morsomt for kineserne å få tatt en titt på hva som skjuler seg utenfor deres egne grenser.



Som de fleste andre storbyer er Shenzhen full av enorme parker. Her er et par bilder som motbeviser et dusin reisebrosjyrer - himmelen er BLÅ i Shenzhen.


Kineserne har (som tidligere fortalt) en veldig interessant parkkultur. De kommer til parken blant annet for å spille bordtennis, badminton, biljard eller for å drive med dans eller styrketrening. Dette er et smart konsept som jeg synes Finnsnes burde ha "adoptert".


Til venstre: Disse trærne utgjør bare én av de utallige fasongene som Kineserne gir til alt som kan klippes. På universitetet der vi var i Beijing, hadde de en hekk formet som navnet på universitetet. Til høyre: Ikke så fascinerende på bilde, men det var morsomt å se på. Her kunne man betale 5 yuan for en pose fiskefór, og deretter more seg med å se på hvordan fiskene ble helt gale. Det ville ikke overraske meg om et menneske kunne stå oppå alle de fiskene.


Til venstre: Skøytehall. HERLIG temperatur der inne. De hadde faktisk en lignende skøytehall inne på et kjøpesenter også, men det fikk jeg dessverre ikke tatt bilde av. Til høyre: edderkoppus gigantus, enormus og kjappus. Grøss og gru for et heslig udyr. Den var stor og kjapp, og med sitt ene lysende øye satte ikke Stine spesielt pris på denne inntrengeren. Så vi skylte han ned i do.


Til venstre (og fra venstre): Eric, Anneli, Stine, Sigrid, Lynn, Steven og Jack. Vi er samlet for å feire fødselsdagen til Stine. Mye god mat. Mye ikke-riktig-så-god mat. Og en del ÆSJÆSJ. Men alt i alt var det god stemning. Til høyre er burdsagsbarnet og Sigrid, som forresten også er norsk.



Til venstre: Alle som manglet et Y-kromosom.. Til høyre: Eric og meg. Eric har mastergrad i Kinesisk, men er engelsklærer på en barneskole. Kineserne er gode på mye, men logikk er ikke nødvendigvis dere sterkeste felt.


Meg og Jack og meg og Anneli. Ikke så mye å si her. Jack er veldig gira på å lære oss kinesisk, men dessverre snakker han mest kantonesisk (mens det er mandarin vi vil lære).

Apropos mandarin, så har vi endelig presset gjennom vårt ønske om å få noen til å undervise oss. Fra og med neste uke begynner vi med mandarintimer tirsdag og torsdag kl. 1900 til 2000. Vi har studert iherdig på egenhånd, men det skal likevel bli godt å kunne følge et fast og gjennomtenkt opplegg. Faktisk talt kommer vi til å ha to lærere. En lærer som også underviser i Kinesisk på skolen samt en assistent som skal være tolk.


Og det beste har jeg selvfølgelig spart til sist. Kinas nasjonaldag er 1. oktober. I den forbindelse tar hele landet fri i en uke - den såkalte gyldne uken. Og det åpner jo for muligheter... Vi har lenge gått med dette i tankene, men i går bestemte vi oss endelig for at vi skulle dra til Sanya, en skikkelig sydhavsøy i ekte Hawaii-stil. Her er et bilde jeg googlet fram.

Det blir flott! Palmetrær, strender, stekende sol... hva mer kan man be om? Jo, mindre folk. Sanya har en befolkningstetthet på rundt 300 mennesker per kvadratkilometer. Det er nok akkurat passe.

MEN NÅ sier jeg takk for meg. Har et opplegg å koke sammen for kinesernes små grå til i morgen. Zai dian!