onsdag 20. januar 2010

Hade bra Shenzhen, heia Shanghai og BRRR Beijing!

Hallo alle sammen! Her er jeg igjen tilbake med en liten blogg. Akkurat nå befinner jeg meg i verdens koseligste lille ”hutong” i Bejing faktisk (hutong er en liten ”alley”, bare 8m bred, full av vintage shops, små barer/cafeer og annet stasj). Men før jeg begynner å fortelle mer om det, la oss ta et lite tilbakeblikk på den siste uka!

De siste ukene i Shenzhen hadde vi eksamen med elevene våre. Jeg vil si eksamenene var litt jalla, fordi ettersom vi har undervist i muntlig engelsk, var selvfølgelig også eksamenene muntlig. Det var egentlig elevenes ”ordentlige” engelsklærere som gjorde mest. Vi bare snakket litt med alle elevene våre (cirka 350stk til sammen) og ga dem en karakter. Enkelt og greit…

Den aller siste uka i Shenzhen hadde vi fri fra skolen ettersom vi hadde unnagjort eksamenene. Denne uka brukte vi på å si ha det bra og pakke, pluss av at vi tok oss en tur til Guangzhou igjen. Der dro vi til Asias største safaripark, og det var virkelig en opplevelse. De hadde rett og slett vannvittig mange dyr der. Men det aller beste med besøket var uten tvil å få leke litt med en hvit tiger baby!!! SE BILDE!!! :D
Etter besøket der dro vi videre til byen Zhongshan (de med veldig god hukommelse kan kanskje huske at det var den lille byen hvor vi tilbrakte en uke på hotell i September). Her har vi noen gode venner som vi besøkte, og vi fikk også diverse diplomer fra dem (de jobber som mellommenn mellom Teach and Travel China og skolen vår). På kvelden spiste vi en merkelig middag med vår venn Carol, en slags grøt med and og grønnsaker… samt yummy yummy dumplings og pannekakebrød-ting.

Speaking of dumplings, så hadde vi en kjempekoselig kveld sammen med flere av våre gode kollegaer! Vi lagde nemlig dumplings! Dumplings er egentlig mat fra Nord Kina, men siden noen av våre kollegaer egentlig er fra Beijing området, er de ganske proffe på dumplings! Ikke bare var det en utrolig morsom og lærerik kveld, men dumplingene var også kjempegode! Så gled dere til jeg skal kokkelere litt kinesisk mat når jeg kommer hjem! :)

Helga før vi dro hadde vi også en liten avskjedsfest i vår leilighet, noe som også ble en liten suksess :). Det var mange av våre kollegaer som stakk innom, og det var riktig koselig. Vi lekte blant annet mimeleken :). Forresten kjøpte vi 12 600mls øl for 30KR til dette kalaset. Og kinesisk Tsingdao øl er virkelig SÅ mye bedre enn norsk øl…

Men tilslutt dro vi altså fra Shenzhen. Det var litt trist må jeg innrømme. Men Stine kommer vi til å møte igjen her i Beijing (hun er dratt til byen Guilin nå, men kommer snart hit, sammen med sin mamma og bror!) og vi skal kanskje også besøke vår kollega Eric når han kommer nordover for å tilbringe kinesisk nyttår med sin familie. I tillegg har vår aller beste kinesiske venninne Lynn lovt å komme til Norge i løp av det neste året! :) Men de søte små elevene mine savner jeg allerede…

Aaaaanyways, vi tok et nattog til Shanghai! Ble ikke så mye søvn på turen, men hva kan man vel forvente… I Shanghai var det betydeligere kaldere enn i sør, rundt 10 grader. Hotellet vi bodde på var et Holiday Inn hotell, og det var veldig fint! Det jeg ellers kan si om Shanghai er at det er vannvittig masse folk der, og vannvittig masse bygningsarbeid rundt i byen i forkant av World Expo. Men folkene i Shanghai virker veldig flinke i engelsk generelt. Jeg ble svært imponert. Vi tilbrakte tiden vår der med å besøke verdens fjerde høyeste bygning, hvor vi var i 88ende etasje. De har en svært rask heis der, så turen opp tok bare 45sek! Det er 9m per sekund det! Fikk dotter i mine små ører. Helt syk utsikt da, vi var det i skumringstimen mellom 1700 og 1800, fantastisk. Vi besøkte også et buddhist tempel, noe som var litt spesielt… dessverre var det veldig kommersielt, og tempelet er mer en stor suvenirsjappe, enn ett tempel. Siste kvelden var vi på et supert akrobatikk show, det var veldig imponerende. Og vi spiste et av de aller beste måltidene hittil i Kina, en så mør, så deilig, så god BIFF! På en italiensk restaurant, av alle plasser…

Men men, så tøffet vi altså videre til Beijing i går. Togturen hit var unnagjort på en dag, og tok 10 timer. Gørr kjedelig var det. Vi skal altså være her i Beijing frem til om en ukes tid når vi reiser hjem til dere :). Det er rundt 5 grader er, rundt 0 på kvelden. Men det som gjør det iskaldt er vinden fra Sibir! Hjelp! Skikkelig kaldt! Men, for å komme tilbake til den koselige gata jeg befinner meg i, så er det på et lite, hjemlig backpackers hostel vi bor, i koselige Nan Luo Gu Xiang :). Et veldig sjarmerende sted. I dag har vi en liten slappe av dag, men vi skal spise god indisk mat i kveld, gleder meg :). I morgen derimot blir det en deilig middag på noe som sies å være Kinas beste biffrestaurant, i anledning min 20årsdag som da er i morgen! :) Merkelig…
Tjohei alle mann, vi sees snart igjen! :).


Her er noen bilder fra akrobatikk showet jeg nevnte. De var veldig flinke, og hadde fine bakgrunner!









Og her har vi utsikten fra verdens fjerde høyeste bygning... kult, hæ? :-) Synes himmelen var veldig fin den kvelden. Inne i tårnet er det et luksushotell, og man kan se ned i det fra toppen! Skummelt...





I Shanghai er det mange dyre butikker... Tro det eller ei, men jeg har ikke kjøpt meg NOEN klær i Shanghai. Eller sko!


Her er jade buddha temple. Det var flere store buddhaer av jade der, som ble hentet til Kina fra Burma av en munk for lenge siden. Og for de som tenker " HAH, hun sa hun ikke hadde handlet noe i Shanghai, men der sitter hun med en H&M bag!" - det er lester og lue til André! :D

Og her er hotellet vårt samt et bilde av masse, masse folk på togstasjonen.



En liten forsamling lærere koser seg den siste uka vår i Shenzhen. Bilde 1 er fra vår leilighet, bilde 2 er fra en kollega, etter at vi var ferdig å lage dumplings.

Og her lager vi da dumplings. Ikke spesielt vanskelig egentlig.


Lærerne fra nord lager deigen og fyllet.


Og dette er da dumplings! Dette bildet fant jeg ved hjelp av google... fikk dessverre ikke tatt bilde av våre, men de lignet på disse!



Og her kommer en haug bilder fra dyreparken. De hadde veldig mange hvite tigrer og pandaer og flamingoer...

Åhhh søte lille baby tiger...

André har en samtale med en likesinnet.


LOL, pandaene er noen rare dyr. Snakk om å se lat ut.



Her er vi sammen med tigerbaby!! Den var så søøøøøt... nesten like søt som min lille Shakespeare. Men den var litt sint...






Ute å spiser middag med Lynn, mens vi tegner på bordserviettsaken. Og jeg sammen med noen av mine 2. klassinger. Savner dere Yoyo, Jill og Tim!

lørdag 16. januar 2010

Arriving Shanghai!

Etter rundt 20 timer på et nattog som sardiner i en lang, bråkete boks har vi endelig ankommet Shanghai. Og det har så langt vært en kjølig fornøyelse. På dagen når solen står på er temperaturen for så vidt tålelig, men når mørket kryper fram kommer det i selskap med en bitende kulde, som trenger inn gjennom i marg og bein. Hutre. Et annet poeng med denne byen er at kineserne her har prestert å utklasse sine landsmenns komprimeringsevne. Det er rett og slett vanvittig mye folk her, selv om man sammenligner med andre steder i Kina. Når vi ellers farter rundt er vi vanligvis ivrige trikkpassasjerer, men her er det pur umulig å få seg billetter - simpelthen fordi køene til billettmaskinene er tilsynelatende endeløse. Byen for øvrig virker som en eneste stor byggeplass, og i tillegg til at det svermer med folk, biler, busser og alskens anleggstrafikk gjøres det hele ekstra kaotisk av at mange veier og gater er stengt på grunn av konstruksjonsarbeidet. Alt dette arbeidet er visstnok i anledning et eller annet World Expo arrangement som Shanghaineserne arrangerer om et par måneder. Ikke så beleilig for oss uskyldige og intetanende turister, men pytt - hotellet er til gjengjeld veldig fint, og i morgen vanker det visstnok en "vestlig" frokost på oss. Så hurra for det.

onsdag 6. januar 2010

Begynnelsen på slutten



DET er årets første mandag og slutten på våre dager som engelsklærere nærmer seg. Om to uker pakker vi bagasjen for å ta fatt på den aller siste etappen i Kinaeventyret. Da legger vi det evige sommerlandet bak oss og tøffer mot Kinas største metropol – Shanghai. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har helt klart for meg hva vi skal gjøre der, men min virksomme Anneli har tilsynelatende en plan. Hvis ikke får vi ”ta det som det faller seg”… og det er for så vidt ingen dum idé. Tanken på å forlate er imidlertid et tveegget sverd. Det blir nødvendigvis trist å måtte ta farvel med vår beskjedne omgangskrets her nede. Barna kan riktignok være ubeskrivelig slitsomme av og til, men de er jo samtidig veldig sjarmerende. Lærerne ellers kan vi jo alltids holde en viss kontakt med over internett. Enkelte andre ting ser jeg ivrig fram til å kunne legge bak meg. Jeg forestiller meg for eksempel at det blir med et lettelsens sukk at jeg avleverer nøkkelen til leiligheten vår. Kantina kommer jeg nok heller ikke til å savne med det aller første. Men sånne savn- og lengselssaker er vel ikke egentlig mulig å forutse. Hvem vet hvilke følelser som melder seg når vi bare har kommet oss hjem og har fått fordøyd det siste halvåret skikkelig.

I praksis er vi stort sett ferdige på skolen allerede. Vi har bare tre-fire undervisningstimer denne uken fordi de aller fleste elevene skal eksamineres, og neste uke har vi fri. Eksamenen er bildebasert og muntlig. Elevene får se et utvalg bilder og må fortelle hva de ser. Bildene varierer fra klassetrinn til klassetrinn, men de viser stort sett enkle saker som ”a cup of tea”, ”a pack of fries” eller ”a piece of cake”. Vår oppgave er å ha en kort dialog med elevene rundt det de ser på bildene og vurdere språkbruken. Når jeg hadde min første eksamen med en fjerdeklasse i går slo det meg at enkelte (les: de fleste) elevene var nokså nervøse. Noen hadde vondt for å prate i det hele tatt, så min jobb ble like mye å oppmuntre dem som å evaluere dem. Om elevene gjør det bra, eller mindre bra, så er det uansett viktig å få dem til å fortsette å prate. Det er ikke mer enn et års tid siden jeg selv måtte til pers med en muntlig engelskeksamen, så jeg vet altfor godt hvordan sånne eksamensnerver kan virke på kroppen. En ting er i alle fall sikkert – det er definitivt rart å være på eksaminatorsiden av en sånn situasjon. Når det gjelder selve evalueringen, så har jeg sannsynligvis lett for å overse mange feil hos kineserne og kanskje gi dem litt bedre karakterer enn de egentlig fortjener. Men pytt, de drives ellers så hardt og nådeløst at jeg gledelig unner dem det.

Ellers er det kanskje på sin plass å si noe om jule- og nyttårsfeiringa. Som kjent fikk vi besøk av Annelis familie (dvs. mor, far og veslebror) gjennom hele høytiden. Og siden de bodde i en enorm leilighet på en litt mer vestlig orientert kant av Shenzhen, fikk vi også sjansen til å komme litt bort fra det overbefolkede erkekinesiske industristrøket der vi bor. Men den beste siden ved leiligheten var ikke det at den var lun og god, sentralt plassert eller full av gode lenestoler. Nei, det aller beste var faktisk toalettene. Jeg regner med at Nordmenn flest ikke riktig vet å verdsette sine vestlige vannklosetter, så min ydmyke oppfordring til alle der hjemme er å være inderlig takknemlige for den hullete hvite porselensstolen dere har stående på badgulvet. Med det sagt, så var det jo naturligvis godt å få sett svigerfamilien igjen også. Når Anneli fikk øye på dem, hoppet og spratt hun nærmest som i en slags merkelig rituell dans. Det var omtrent som å se Tommy og Tigern i sitt daglige basketak når Tommy kommer hjem fra skolen og roper ”Jeg er hjemme!”. Gjensynsgleden var med andre ord til å ta og føle på.

På julaften vanket det tre store kyllinger, kokte poteter og en uidentifisert (men ok) kyllingsaus. Sannsynligvis var dette det mest ordentlige måltidet vi har konsumert siden vår ankomst i Kina. Det som gjorde denne julaften spesielt spesiell (bortsett fra det faktum at min egen familie var på andre siden av jordkloden) var imidlertid det vi gjorde på formiddagen. Når vi våknet på morgenen viste det seg at værgudene var i godt lynne, så vi labbet like godt ut på byen (t-skjortetemperatur) for å sjekke ut noen severdigheter. Sånn var det at vi havnet på en plass de kaller Verdens Vindu. Dette er en enorm fornøyelsespark med miniatyrer av de fleste av verdens mest kjente severdigheter. De hadde et Eiffeltårn i 2/3 størrelse, pyramider, Det Hvite Hus, Triumfbuen, Aztec/Incabyer, Indias Taj Mahal og mye, mye mer. Når jeg sto der omringet av alle disse ettertraktede attraksjonene slo det meg at dette på sett og vis var en smakebit av alt det Julenissen får sett på sitt årlige gavedryss. Så om ingenting annet godt kom ut av denne julefeiringa, så jeg i allefall kommet litt nærmere nissen.

Når det gjelder nyåret, hadde vi bestemt oss for å ønske det velkommen i Hong Kong, som bare ligger et par hundre meter (og like mange VISA-/passkontroller) unna Shenzhen. Men på tross av at det er snakk om to nabobyer er Hong Kong og Shenzhen vidt forskjellige. For det første snakker ikke folk i Hong Kong kinesisk. De bruker en merkelig, helt uforståelig dialekt, som for meg høres mest ut som umenneskelige gutturale gurglelyder. Noen kaller det visstnok kantonesisk. Dessuten snakker de aller fleste finfin Engelsk. Men det som virkelig utgjør en stor forskjell er de innfødtes selvbilde. I Kina virker det som om folk simpelthen har akseptert det ”faktum” at de er talent- og verdiløse. De er resignerte til sin skjebne; fanget i sin naturgitte plass i livet og har ikke ambisjonene eller viljen til å bryte løs. I Hong Kong er folk derimot mye mer individualistiske. De er sikrere på seg selv og tillater seg å ha mer utpregede personligheter. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hvordan man merker dette, men jeg synes likevel det er veldig tydelig. Uansett var nyttårsfeiringa i Hong Kong for vår del en ganske beskjeden affære. Jeg følte meg elendig fordi jeg hadde vært godtroende nok til å fortære et (åpenbart ikke godt nok stekt) kyllinglår fra vår lokale dagligvarebutikk… og jeg er redd for at millioner av ”salmonellabakterier” storkoser seg i vommen min i dette øyeblikk! Derfor ble det ingen storslått feiring med fyll og festing for vår del. I stedet nøyde vi oss med å se på fyrverkeriet før vi ruslet rolig hjem og krøp til køys. Så da var de siste ukene oppsummert. Her er noen bilder.



Disse bildene er fra barneskolebygget på skolen og viser vår personlige "hall of fame". De andre lærerne har tatt seg umaken med å lage en dunge plakater med mye skryt og noen bilder fra timene våre. De er veldig opptatte av at barna skal ha et "ekte språkmiljø" som de kaller det, og disse tavlene etablerer visst det.


Noen bilder fra julefeiringa. Bildene til venstre er fra tidlig på dagen når vi tok turen til en fornøyelsespark for vel.. fornøyelsens skyld. Boblene var vanskelige å stå i, men å krype funket fint. Kamelen lukta hest. Til høyre ser vi julekveldens selverklærte nissemor.


Paulsengjengen er i utgangspunktet partiske til et kortspill som heter Maja, men personlig ser jeg ikke riktig sjarmen i det. Derfor var det stor jubel når det viste seg at de faktisk kunne spille Amerikaner også. På bildene til høyre ser vi fin kontrast. Vi har de som er veldig ivrige etter å hoppe og synge og le rundt juletreet, og de som ikke er fullt så ivrige.


På nyttårsaften spiste vi på en finere restaurant. Der fikk vi bl.a. servert biff tartare (rått kjøtt) og snegler. Nam, nam. (Nei, not really.)


Sånn så altså fyrverkeriet ut fra havnepaviljongen i Hong Kong.

Ok, dett var dett :- )