Hei og hopp!

Ohoy! Da er det endelig duket for oppdateringer fra livet i det Fjerne Østen. La meg først beklage den lange perioden med stillhet, men vi har flyttet fra det som kjent sjabbye hotellet og til et jævla flott universitetsområde og i den forbindelse har vi vært avskåret fra alt som ligner på internett – helt til i dag. Nå har vi fått nett i leiligheten vår. Digg, digg, digg!

Når vi flyttet inn på universitetet som for øvrig heter UIBE (University of International Business and Economics) ble karantenen ENDELIG opphevet. Med andre ord har vi kunne dra ut og utforske Beijing de siste 3-4 dagene. Men det har skjedd så mye at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Hvis jeg skal fortelle om alt kommer dette innlegget til å bli meterlangt. Så i stedet tenker jeg at jeg legger opp noen bilder – og lar bildene tale for seg... stort sett. Det blir bra.

Hvis man skal til et eller annet sted i Beijing, kan man ta en taxi (som e veldig billig... kanskje en tiendedel av norske priser), eller man kan leie en mann som gamper med deg på en liten vogn bak seg (har dessverre ikke bilde av det) ELLER man kan kjøre en sånn liten fisbil som vist på bildet.

Her er noen bilder fra leiligheten der vi bor (vi = meg og Anneli). Sammenlignet med hotellet og forventningene vi hadde er dette egentlig veldig gode greier. Vi har eget "kjøkken", eget bad og egen aircondition.


Til venstre: det de kaller "the campus pool". Ikke veldig innbydende. Til høyre ser vi en stk enorm og overgrodd bygning.



På universitetsområdet er det mange svære bygninger lik den på bildet til venstre her. Det er tross alt omtrent 10 000 mennesker som studerer eller jobber her. Geita på bildet til høyre er kinesernes måte å kompensere for forurensing/utnyttelse av naturressurser ble vi fortalt. De har også et fuglebur. Så de er selvfølgelig i perfekt harmoni med naturen. I alle fall liker de å tro det. Det spørs jo om regnestykket eeeegentlig går helt opp...


Her er et bilde fra området UTENFOR universitetet. I halv-åtte tiden kan man merke at dagslyset avtar, og bare etter 15-20 minutter er det faktisk bekmørkt. Så det går veldig fort. Trafikken i Beijing er forresten GRUSOM. Det virker som trafikklys oppfattes mer som forslag for hvordan man "kunne" ha kjørt... og blinkelys brukes kun unntaksvis. Busser og taxier kan godt finne på å ta en u-sving midt på en kjempetrafikert vei. Det er ingen hindring at andre biler kommer i full fart mot deg. Ellers er folk veldig ivrige på å bruke hornet.


Og så... The Great Wall of China, eller Den Kinesiske Mur, som vi kaller den i Norge. Disse bildene er fra et av de største offentlige stedene der du kan besøke murene, kalt Ba Da Ling. Kineserne er veldig stolte av muren, og det merkes godt på dem. Men de har god grunn til det også. Muren er virkelig imponerende. Den slynger seg ustoppelig over berg og dal, nesten som om den har vokst opp fra jorda under seg. Hvis man ser bort fra påtrengende selgernisser og de andre turistene, så er det en riktig god følelse å vandre langs det siste gjenværende av verdens syv underverker. På bildet til venstre er vi sammen med Tor-Inge og Tonje, to nordmenn som er på samme kurset som oss. På bildet til høyre ser man hvor bratt muren kan være på enkelte steder.

Enda et par murbilder. Disse er fra tidligere på morgenen, når det enda var litt grått og tåkete. Sola trengte seg ikke gjennom før litt senere ut på dagen.


Anneli med fin hatt. Det er faktisk samme hatt på begge bildene. Fancy stuff. Han vi kjøpte den hos ville i utgangspunktet ha 85 Yuan for den. Jeg sa bare i forbifarta (med ingen intensjoner om å kjøpe den) "I'll give you ten." hvorpå han svarte "50", - jeg "10", - han "40", - jeg "10", - han "30", jeg "10", han "20". Det endte med at vi ga han 20 Yuan og gikk derfra fornøyde og tilfredse med at vi hadde gjort et godt kjøp. Når vi kom ned fra muren og tok oss en pause på en kafé kom det imidlertid en dame bort til oss og skulle prakke på oss en identisk hatt... Så jeg spurte "How much is it?" Og når hun svarte 10 Yuan så skjønte vi at vi kanskje ikke hadde gjort sånt et varp likevel. Hrm.


Et siste bilde fra muren. Anneli savnet sin kjære mamma Paulsen så mye at hun like godt fant seg en substituttmor. Her er de forent i kinesisk mor-datter-stil.

Dette er verdens eneste syvstjerners hotell. Bortsett fra at det visstnok også finnes et i Dubai. Kort sagt veldig flott. Utrolig stort. Det ligger like over gata fra den nybygde OL-stadionen. Vi var inne i første etasje og tok en kopp varm sjokolade til 58 Yuan (tilsvarer ca. 60 kr). Ikke sinnsykt dyrt. Men servicen var upåklagelig. Tonje rakk f.eks. knapt å bli ferdig med røyken sin før de kom og byttet ut askebegeret med et nytt, rent og ubrukt.


Til venstre ser vi "The soul gate" som betyr sjeleporten. Porten står ved katakombene til en dunge avdøde kinesiske keisere. I følge kinesisk legende lar den deg krysse over til dødsriket. Bildet er faktisk tatt fra dødssiden av porten, så for de som lurer på hva som venter dem etter døden, ta en nærmere titt. Det var veldig viktig at vi sa "I come back" når vi krysset ut igjen, for eller så var vi fortapte. Bildet til høyre er tatt fra en koselig uteplass kalt "the Q-bar", som i motsetning til de fleste andre utesteder ikke spilte høy ØREDØVENDE grusom musikk. Som vist, så er kineserne vennlige karer. Det virker nesten som de smigres av at du gir dem oppmerksomhet.

Det er nok alle bildene for denne gangen. Har tatt mange flere, men det er pes og årk og æsjæsj å krympe dem og formatere dem riktig og så laste dem opp her. Ellers er tilværelsen mye, mye bedre her på UIBE enn den var på hotellet. Maten er uendelige mye bedre. De har en grei kantine med et vanvittig utvalg, så noe er jo spiselig. Har begynt å bli bedre kjent med folk, og det er jo alltids positivt. Men det var det. Skal komme med hyppigere oppdateringer i tiden fremover.

Zai Jian!