Ni hao atter en gang!!!

Det er vel på tide å gi lyd fra seg igjen, for det første for at ingen gamle mødre skal få fnatt, og for det andre for at ingen gamle fedre skal få karamba i vranghalsen eller musvoler på hjernen. Men før jeg virkelig slår meg løs i kinagalskapens villeste ånd må jeg advare eventuelle lesere om at dette blogginnlegget trolig kommer til å preges av at ting kommer litt i vilkårlig rekkefølge. Kronologisk sett er dette et ekte makkverk.


Her ser dere to flotte bilder av Sjiraffulf. Når sant skal sies, tror jeg at bildene over egentlig viser to forskjellige sjiraffer (klarer ikke å huske), men det går greit. Nå er det imidlertid ikke slik at sjiraffer vandrer gatelangs her i Beijing. (Hester, ender og gjess gjør imidlertid det.) Vi fant disse sjiraffene i en enorm dyrepark- i Beijing Zoo - der vi også ble kjent med mange andre dyr, som for oss nordmenn er mindre hverdagslige. Her er noen bilder:








Altså har vi en skilpadde, et neshorn, gnuer, gaseller, en krokodille, sebraer og til sist to strutsebilder. Noen synes kanskje å kjenne igjen portrettbildet av strutsen, for det er et mye brukt motiv, og det florerer mangemange sånne bilder på internett. Derfor er jeg veldig fornøyd med å endelig å ha et helt eget sånt strutsebilde. Strutser er forresten veldig høye skapninger, når de bare gidder å reise seg. Det var for øvrig mange andre dyr i dyreparken (løver, tigrer, pandaer, kobraer, m.m.), men dessverre var de så dvaske og slappe i varmen at de ikke følte for å posere noe særlig for kamera (m.a.o.: ingen bra bilder.).

Ok, nok dyreliv for en stund. Sist tirsdag dro jeg og Anneli til Beijing Amusement Park. Uten at jeg skal si så veldig mye om det, så kan jeg jo nevne hvordan vi opplevde pariserhjulet.

Et pariserhjul ser ganske rolig og fint ut, og har jo gjerne romantiske konnotasjoner. Jeg vet ikke med folk flest, men i mitt tilfelle bar opplevelsen snarere preg av en overhengende (bokstavlig OG billedlig talt) frykt for at de slitne og sjabbie duppedingsene som holdt fast vogna vår skulle bestemme seg for å spontant førtidspensjonere seg. En annen sak som er verdt å bite seg merke i er den blå plakaten på bildet til høyre. Det er kanskje ikke så godt synlig, men det står bl.a. "The passengers can get on and off at any time". Jasså ja? Man kan gå av når som helst? Pussige greier.

Det er et kjent ordtak at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves. Etter at vi kom til Kina har vi på mange måter ventet på noe - å bli skikkelig mette. Jeg skal ikke si noe kjipt om maten i Beijing, så derfor sier jeg ikke noe. La meg bare påpeke at torsdag virkelig var en gledens dag for oss. Jeg tror bildene under forklarer resten:


Videre har vi vært en tur i Sommerpalasset Yi he yuan. Dette var visstnok keiserens hage en gang i fordums dager, og oioioi for en hage! At man kaller det "hage" er nokså ironisk. Bildene vi har tatt er ikke egentlig tilstrekkelig til å formidle områdets skjønnhet, ser jeg nå i ettertid. Jeg antar at luktene, musikantene og mange andre ting som på en måte må oppleves spiller en veldig stor rolle for selve opplevelsen. Her kommer uansett noen bilder.









Og til sist kommer noen vilkårlige bilder...


Til venstre: meg utenfor operahuset i Beijing. Stilig er det beste ordet for å beskrive operaen. Bygget i seg selv er en eneste stor kuppel. For å komme seg inn, må man gå under "vollgraven" man ser i bakgrunnen. Til høyre er Anneli og jeg i på plass i en såkalt rickshaw - en sykkel med passasjersete bak. Festlige greier.



Til venstre: noen kreative restauranteiere som har bestemt seg for å bruke en gås til å reklamere med. I midten: Trafikkrush. Det ser ikke så voldsomt ut på bildet, men når du står på broa midt over veien og ser biler så langt øyet kan se både til høyre og venstre, da er det noe annet. Til høyre: Blokkene i bakgrunnen er et fint eksempel på hvordan millioner av kinesere bor. Det er virkelig sant at de stabler i høyden. Enkelte steder i byen kan man kjøre gate etter gate og bare se sånne svære skyskrapere med leiligheter.

Avslutningsvis vil jeg uttrykke min sitrende frustrasjon over at ingen har komplimentert den riktig vakre og meningsfulle dragebanneren vår øverst på siden. Men jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffet. Det finnes vel et ordtak som lyder noe sånt som at det er bedre sent enn aldri.... MEN det får være nok for denne gangen. På onsdag får vi våre "placements" - det betyr at vi får vite hvor vi skal plasseres i Kina for de resterende 5 månedene, og hvilken aldersgrupper vi skal jobbe med. For alle som skal komme og besøke oss innebærer det jo også at dere endelig får vite hvilken destinasjon dere skal velge når dere bestiller flybillettene... :-) Ok? Ja, gode greier. Neste uke er Anneli tilbake som styrmann på bloggskipet. Zai jian!